Flyktningar frå Ukraina

Foto: MK

Maryna og dei to sønene hennar kom hit som flyktningar frå krigen i Ukraina. Les den gripande historien som Maryna har skrive.

Jeg heter Maryna, og jeg er krigsflyktning. Jeg kom for 4 måneder siden fra hjertet av Ukraina, Kiev, med mine to sønner Samuel (6) og Matthew (9) ,og et par kofferter for å starte et nytt liv her. Et midlertidig liv, i uvisshet om når vi kan flytte tilbake.

KRIGENS FLYKTNINGER. Vi ukrainere har nå en byrde i våre hjerter, fordi vi alltid har levd fredelig i landet vårt. Vi jobbet, oppdro barn, gjorde favorittarbeidet vårt og reiste verden rundt. Nå måtte vi dra ut på en lang tvangstur, der ruten var ukjent og vi visste heller ikke når vi kunne komme tilbake.

Krigen har pågått rundt huset vårt i et år nå. Takket være Ukrainas allierte har vi kunnet gjøre motstand. Takk for at dere ikke lot oss være alene med angriperen.

Jeg er veldig takknemlig overfor Norge, toppledelsen, innbyggere og administratorer i Fjord kommune for at vi så hjertelig slipper inn i hjemmene deres.

Dere har allerede gitt oss mye av det vi trenger, dere holder oss bokstavelig talt i hånden gjennom alle prosessene i et land som fortsatt er fremmed for oss. Det er ikke lett å forstå norske nettsider, der hvert ord skaper panikk.

Vi er rolige her. Vi kan puste, puste frisk luft og tilpasse oss den normale livsrytmen. Jeg er glad for at barna mine ikke vil bli psykisk traumatisert av konstant angst, våpenlyder og eksplosjoner.

De ser ikke de ødelagte husene og volden. De forestiller seg ikke hvilket område av kirkegården som nå er okkupert av de mange gravene til soldatene våre, der ukrainske flagg vaier. Disse menneskene forsvarte landet vårt. Mange sivile fortsatte rett og slett ikke sin livsvei på grunn av krigen. Dette er forferdelig. Mennesket i dagens verden skal ikke oppleve disse lidelsene, men vi må nå gå gjennom disse prøvelsene.

Krigen tok hjemmet vårt. Mine slektninger mistet husene sine i Irpin, vennene mine ble drept i Bucha og Brovary. Unge, lovende mennesker som vi jobbet sammen med, og feiret bursdager sammen med har gått bort.

MIN FAMILIE. Det mest dyrebare i verden for meg er familien min. Så nå er det veldig vanskelig for meg når mannen min, foreldrene mine og slektninger er i forskjellige deler av verden. Jeg prøver å gi min kjærlighet til barna mine og ta vare på dem. Vi er alltid på telefonen med mannen min. Vi støtter hverandre, for vi vet ikke når hele denne situasjonen på grunn av krigen tar slutt, og hvordan den vil bli. Barna har et stort behov for kommunikasjon med far.

Mannen min er i Ukraina. Han betjener mennesker som trenger hjelp: leverer humanitær hjelp - mat, varme klær, generatorer, kraftbanker, evakuerer mennesker og gir psykologisk hjelp. Familien vår er separert på ubestemt tid, men jeg er glad for at vi kan se hverandre her i Valldal når han skal på nok en dugnadstur til EU. Vi takker alle i lokalbefolkningen som ønsker å gi hjelp til det ukrainske folket. I det østlige Ukraina er 90 % av byene ødelagt. Mannen min drar dit, der det bare er 500-700 m til linjen for aktive kamper.

Min mann og jeg jobbet i en offentlig organisasjon som utviklet og distribuerte trykksaker. Der snakket vi med befolkningen i Ukraina i alle regioner om moralske og åndelige verdier, folks kultur, verdien av gode relasjoner mellom mennesker i ulike sfærer i livet: i familien, i samfunnet, i samfunnet og på arbeidsplassen. Jeg designet disse trykksakene, og koordinerte andre prosesser innen logistikk og kommunikasjon med kunder. Vi samarbeidet med kirker i alle kirkesamfunn, og med befolkning i ulike alderskategorier. Vi elsker rett og slett mennesker, og ønsker å hjelpe dem med å leve livet sitt godt, og å kunne etterlate en høy åndelig arv til seg selv og den fremtidige generasjonen.

TILBAKE I NORGE. For tre år siden var jeg i Tafjord, Valldal og Ørje. Jeg var deltaker på en konferanse, og sang og underholdt. Også ble jeg forelsket i dette landet og folket, og i språket. Jeg begynte å lære norske sanger.

Jeg husker hvordan jeg sto nede ved fjorden her i Valldal, tok en selfie, beundret naturen og sa høyt: «Her vil jeg gjerne bo!» Vær forsiktig med dine ønsker, de kan gå i oppfyllelse!

Nå er jeg her, på mirakuløst vis. Det er virkelig et mirakel, for da vi dro med bil og ferge til Norge, visste vi ikke før i siste øyeblikk hvor Gud ville lede oss. Selv da vi reiste gjennom Norge fra øst til vest hadde vi ikke klare planer, men vi hadde knapt med tid fordi mannen min måtte forlate oss et sted og reise tilbake til Ukraina i løpet av de neste 5 dagene. Nå er jeg i Valdal, og overraskende nok kjenner jeg området allerede!

EN NY START. Vi kom inn i hjemmet til fantastiske mennesker som ble vår familie, og en stor støtte. Min mann kunne reise hjem med fred i hjertet, i visshet om at hans kone og barn nå er trygge. Vi har startet livet vårt på nytt her.

Jeg prøver å lære norsk, noe som ikke er lett. Spesielt da jeg fikk vite at det er mange dialekter her. Jeg prøver å holde tritt med alt mitt ansvar. I tillegg til min egen hverdagen er jeg ukrainsk-lærer for en førsteklassing som nettopp skal lære å skrive og lese ukrainsk. Jeg hjelper også en 4.-klassing som fortsetter sin ukrainske skolegang på nett om kveldene, slik at han etter å ha returnert til Ukraina har en sjanse til å få en god skolegang etter krigens slutt. Jeg må også være norsklærer, slik at barna kan ha norskkurs og lære hele fraser og dialoger, i tillegg til skolepensum. Jeg føler at jeg har oppdaget en ny kvalifikasjon i meg selv.

YRKE. Jeg er en forretningsmessig og kreativ person. Yrket mitt er innen organisasjonsledelse, og jeg har en mastergrad i ledelse. Men jeg valgte veien å jobbe med kunder i eventbyråer, webstudioer og designstudioer, og jeg har også vært leder for markedsførings- og PRavdelingen i et stort bilfirma der jeg blant annet åpnet nye bilutstillingslokaler og presenterte nye bilmodeller i modellutvalget.

Jeg liker å lage reklame og design, både til trykksaker og for Internett, og jeg ønsker å jobbe videre med dette her i Norge. Jeg blir glad hvis innbyggerne og bedriftene i Fjord kommune trenger mine tjenester.

Jeg har fått språkpraksis i Spar-butikken i Valldal, og er nå i Fjordhagen. Jeg håper å finne en jobb i henhold til mine talenter i nær fremtid. Jeg håper på et mirakel slik at jeg skal kunne kommunisere flytende på norsk, og foreløpig gjør jeg mitt beste for å nå dette målet. Fjordhagen hjelper meg også å se på muligheten for å starte min egen bedrift.

HOBBY. Jeg skriver sanger og synger profesjonelt på alle slags offentlige arrangementer og konserter. Jeg har opptrådd på hovedtorgene i Kiev, på forskjellige festlige og sosiale begivenheter som bryllup og banketter, og i USA på konserter til støtte for Ukraina. Jeg har også publisert sanger og klipp på kristen radio og TV i Ukraina. Her i Norge sang jeg på hovedtorget i Ålesund til støtte for Ukraina 24. februar, da vi hadde årsdagen for krigen.

Jeg synger i en musikalsk gruppe i en evangelisk kirke i Kiev. Jeg elsker å synge og jeg vil gjerne synge i kirkene i Valldal, Ålesund og hvem vet hvor ellers jeg ender opp. Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger jeg har fått om sangene mine. Det inspirerer meg til ikke å stoppe opp, og å lage flere. Jeg har 10 originale sanger og videoklipp, og i livet prøver jeg hele tiden å lære noe nytt for å nå målene mine. Du kan se meg på min YouTube-kanal: https://www.youtube.com/@MarinaKushnirUA

TURISME. Jeg liker å reise, besøke nye land og områder og lære om lokal folkore, kultur og historie. Jeg har ofte fått høre at jeg kunne vært guide og reiseleder, så kanskje kan det by seg slike muligheter også fremover.

SPISELIGE BUKETTER. Jeg skal avsløre en liten hemmelighet om meg selv. Jeg liker egentlig ikke friske blomster. Derfor oppdaget jeg for mer enn 15 år siden en hobby med å lage komposisjoner og buketter av matprodukter. Det har jeg ikke angret på. Jeg har allerede levert mange slike buketter i Ukraina, men også i Slovakia, USA og Norge. Jeg liker å sette folk i godt humør, og hjelpe dem med å overraske sine kjære med fine gaver.

Selv i en så vanskelig situasjon som vi ukrainere befinner oss i, er det viktig å ikke stoppe ønsket om å komme videre. For meg personlig gir kreativitet meg styrke og inspirasjon for livet. Så jeg tilbyr mine spiselige buketter for bestilling. Se min Instagram-kanal: www.instagram.com/happy_hrum

TAKK FOR ALL HJELP

Jeg er veldig takknemlig for alle som har hjulpet oss med barneklær, og som omtenksomt har tatt med søte gaver og mat. Jeg har fått sjansen til å holde kurs i å lage spiselige buketter, og gjennom språkpraksis i Fjordhagen har jeg fått jobbe med å lage design for bedrifter. Jeg har fått invitasjon om å synge på ulike arrangementer, og jeg er glad for disse små hendelsene og mulighetene som kan distrahere meg fra hverdagen, for en sang helbreder som kjent sjelen og gjør hjertet glad.

Jeg har fortsatt ikke egen bil, så jeg kan ikke bevege meg fritt og for eksempel besøke skiskolen og skikafeen på Valldal stadion. Jeg er derfor veldig takknemlig for alle menneskene som hjelper oss med logistikk.

Kommunen hjelper oss med aktiviteter for barna, og vi liker å delta på aktivitetene til idrettslaget. Dessuten studerer barna mine både på dagtid og om kvelden, så noen ganger er det å gå på ski eller trene taekwondo, som de har drømt om hele livet, lykke for dem. Og derfor for meg også. Sønnen min Matthew spilte piano på en musikkskole i Ukraina, så det ville vært bra om han kunne fortsette sin musikalske utdannelse her.

Jeg vil også understreke vår beundring for skolen, lærerne og mengden kunnskap og ferdigheter de investerer i barna mine, spesielt hvordan de oppdrar barn til å respektere hverandre og voksne. Det er også fantastisk at barna har svømmeundervisning på skolen. Tusen takk!

VERDIER. Jeg elsker livet Gud har gitt meg. Jeg setter pris på hver dag, og prøver å huske hvordan den var, analysere og prøve å leve bedre etter mine prinsipper. Jeg prøver å være nyttig for folk. Jeg har mange venner i Ukraina og Norge. Jeg verdsetter relasjoner, ærlighet og lojalitet. Jeg liker veldig godt det norske folket, deres åpenhet og tillit. Disse verdiene skiller dere tydelig fra andre.

Min manns nieser og venninne bosatte seg nylig også i Valldal. De er også midlertidige innvandrere fra Ukraina, så nå har jeg familie her. Vi kan hjelpe hverandre til å tilpasse oss, og overleve denne lange perioden med status som «tvangsmigrant». Jeg håper vår tilstedeværelse her er og vil være i harmoni med dere, og vil bringe gjensidig utvikling.